Krav til kontakt med mat i EU og USA: Det du bør vite når du kjøper kaffekapsler

En leverandør oppgir at kaffekapslene deres er av “matkvalitet”.”

For en profesjonell innkjøper bør en slik uttalelse være starten på en samtale, ikke slutten på den.

Overholdelse av regelverket for kontakt med mat er ikke et enkelt, verdensomspennende sertifikat.

Både Den europeiske unionen og USA regulerer materialer som er beregnet på å komme i kontakt med mat, men de gjør dette gjennom ulike lovverk, terminologi og dokumentasjonspraksis.

Det er viktig når man skal skaffe tomme kaffekapsler av aluminium.

Et dokument som er nyttig for et europeisk prosjekt, gir kanskje ikke svar på det samme spørsmålet for et amerikansk prosjekt. En testrapport kan godkjenne et bestemt materiale eller en bestemt konstruksjon uten at den automatisk dekker alle farger, belegg, lokk eller ferdige kapselkonfigurasjoner.

Det riktige spørsmålet når det gjelder innkjøp er derfor ikke:

“Er dette godkjent av FDA eller EU?”

Det er:

“Hvilke krav gjelder for akkurat dette produktet, i denne tiltenkte bruken, for det markedet det skal selges i – og hvilke bevis underbygger denne konklusjonen?”

Det er et mye bedre utgangspunkt for å vurdere Aluminiumskapsler til kontakt med mat.

EU tar utgangspunkt i et bredt rammeverk: forordning (EF) nr. 1935/2004

For EU er forordning (EF) nr. 1935/2004 et av de sentrale elementene i lovgivningen om materialer og gjenstander som kommer i kontakt med mat.

Den gjelder generelt for materialer og gjenstander som er beregnet på å komme i direkte eller indirekte kontakt med matvarer.

Artikkel 3 fastsetter et grunnleggende prinsipp: Under normale eller forutsigbare bruksforhold må materialer og gjenstander være fremstilt på en slik måte at de ikke avgir bestanddeler til matvarer i mengder som kan:

  • Utgjøre en fare for menneskers helse
  • Føre til en uakseptabel endring i matens sammensetning
  • Fører til forringelse av de organoleptiske egenskapene

Dette prinsippet går utover det å bare spørre hva selve kapselen er laget av.

I et prosjekt knyttet til kaffekapsler kan den relevante konstruksjonen som kommer i kontakt med mat omfatte mer enn bare aluminiumsskallet. Avhengig av det konkrete produktet kan det også være nødvendig å ta hensyn til belegg, trykksystemer, lokk og andre komponenter.

EU-rammeverket omhandler også krav til sporbarhet og merking i relevante tilfeller.

For kjøpere utgjør forordning 1935/2004 derfor et utgangspunkt – ikke en enkelt testspesifikasjon for “godkjenning av kaffekapsler”.”

EU-GMP er et eget krav: Forordning (EF) nr. 2023/2006

EU-rammeverket handler ikke bare om hvilke materialer som brukes.

Den tar også for seg hvordan materialer som kommer i kontakt med mat, fremstilles.

Kommisjonens forordning (EF) nr. 2023/2006 fastsetter krav til god produksjonspraksis for materialer og gjenstander som er beregnet på å komme i kontakt med mat.

I praksis betyr dette at samsvar ikke bare handler om å sende ett ferdig produkt til et laboratorium.

Produsenter må ha egnede systemer for kvalitetssikring og kvalitetskontroll, samt dokumentasjon som er relevant for gjennomføringen av GMP.

Dette skillet er viktig i forbindelse med leverandørkvalifisering.

En migrerings- eller materialprøvingsrapport gir svar på én type spørsmål.

Et dokumentert system for produksjonskontroll gir svar på et annet spørsmål.

Kjøpere bør ikke betrakte dem som likeverdige bevis.

EU har ikke ett fullstendig harmonisert tiltak for alle materialer som kommer i kontakt med matvarer

Dette er et av de viktigste punktene for kjøpere av aluminiumskapseler.

EU har harmonisert spesifikke tiltak for visse kategorier av materialer som kommer i kontakt med mat. Plast er et velkjent eksempel i henhold til Kommisjonens forordning (EU) nr. 10/2011.

Men kjøpere bør ikke ta utgangspunkt i en plastforskrift og automatisk anvende dens detaljerte regler på en aluminiumsartikkel, bare fordi begge er emballasje som kommer i kontakt med mat.

For materialer der det ikke finnes et fullt harmonisert EU-spesifikt tiltak som dekker alle relevante aspekter, kan nasjonale krav og andre gjeldende regler også bli viktige.

Det er derfor en innkjøper som skal kjøpe inn varer til Tyskland, Frankrike eller et annet EU-marked, kan trenge mer enn bare en generell uttalelse:

“Oppfyller EUs forskrifter om kontakt med mat.”

Det neste relevante spørsmålet er:

“Hvilke EU-bestemmelser og nasjonale bestemmelser ble lagt til grunn for akkurat denne konstruksjonen?”

Hvilken rolle spiller LFGB i tyske prosjekter?

Kjøpere ser ofte “LFGB” oppført sammen med opplysninger om samsvar med FDA- eller EU-krav.

Det er nyttig å forstå hva det egentlig innebærer.

LFGB – den tyske lovgivningen om matvarer, forbruksvarer og fôr – utgjør en del av Tysklands nasjonale lovverk knyttet til matvarer og forbrukerprodukter.

Det bør ikke fremstilles som om det var et globalt materialertifikat eller en erstatning for det bredere EU-rammeverket.

For et produkt som er beregnet på det tyske markedet, kan gjeldende tyske krav være relevante i tillegg til lovgivningen på EU-nivå.

En rapport som bare er betegnet som en “LFGB-test”, bør derfor gjennomgås med hensyn til:

  • Hvilket produkt ble testet?
  • Hvilket materiale eller hvilken konstruksjon det gjaldt
  • Hvilken testmetode eller hvilket krav ble brukt?
  • Da testen ble gjennomført
  • Om det stemmer overens med produktet som kjøpes

De fire bokstavene alene sier mye mindre enn rapportens omfang.

Det amerikanske rammeverket fungerer annerledes

USA benytter ikke EUs regelverk.

Det amerikanske legemiddelverket (FDA) regulerer stoffer som kommer i kontakt med mat i henhold til den føderale loven om mat, legemidler og kosmetikk (Federal Food, Drug, and Cosmetic Act) og tilhørende forskrifter.

Et sentralt spørsmål er om stoffene som brukes i materialer som kommer i kontakt med mat, er godkjent på riktig måte for den tiltenkte bruken.

Avhengig av stoffet og bruksområdet kan det relevante regelverket omfatte:

  • Forskrifter om tilsetningsstoffer i matvarer i tittel 21 i Code of Federal Regulations
  • Meldinger om kontakt med mat (FCN)
  • Tidligere sanksjoner
  • GRAS-status under aktuelle omstendigheter
  • Andre unntak eller rettsgrunnlag som er godkjent av FDA

Dette fører til en annen innkjøpsprosess enn i EU.

Det relevante spørsmålet er ikke bare:

“Har leverandøren et FDA-sertifikat?”

FDA utsteder ikke et generelt, universelt “FDA-sertifikat” som automatisk bekrefter at alle typer kaffekapsler oppfyller kravene.

Et bedre spørsmål er:

“Hva er det rettslige grunnlaget for stoffene og bruksbetingelsene som er relevante for denne gjenstanden som kommer i kontakt med mat?”

Brukens formål er av betydning i begge markedene

Til tross for forskjellene mellom systemene i EU og USA, har de et viktig praktisk prinsipp til felles:

Overholdelse av kravene avhenger av den tiltenkte bruken.

Et stoff som kommer i kontakt med mat kan ikke vurderes på en meningsfull måte uten å ta hensyn til hvordan det ferdige produktet brukes.

For kjøpere av kapsler kan relevante vilkår omfatte:

  • Maten som kommer i kontakt med
  • Kontaktid
  • Temperatur
  • Uansett om det oppstår kontakt under fylling, lagring eller brygging
  • De faktiske overflatene som kommer i kontakt med maten
  • Den fullstendige materialkonstruksjonen

En leverandørrapport som er utarbeidet for én bruksbetingelse, bør ikke automatisk antas å gjelde for en annen.

Dette er spesielt viktig for kaffekapsler, fordi emballasjen kan bli utsatt for ulike forhold under fylling, lagring og tilberedning av varme drikker.

Den juridiske vurderingen bør utføres av kvalifiserte compliance-eksperter der det er nødvendig, men innkjøpsavdelingene må likevel levere nøyaktige opplysninger om bruken.

Dårlige opplysninger gir et mangelfullt samsvarsgrunnlag.

“I samsvar med FDA” og “i samsvar med EU” krever ytterligere kontekst

Disse uttrykkene er vanlige innen leverandørmarkedsføring.

De er ikke automatisk meningsløse.

De er ganske enkelt ufullstendige.

Hvis en leverandør sier:

“I samsvar med FDA-kravene”

spør hva som underbygger påstanden.

Hvis det står:

“I samsvar med EU-regelverket”

spør hvilke krav og hvilken produktkonstruksjon som ble vurdert.

Avhengig av prosjektet kan nyttig underbyggende dokumentasjon omfatte:

  • Materialerklæringer
  • Leverandørerklæringer
  • Testrapporter
  • Henvisninger til regelverk
  • Erklæringer om kontakt med mat
  • Dokumentasjon som identifiserer den testede gjenstanden
  • Informasjon om belegg, trykkfarger, lim eller andre relevante komponenter

Dokumentpakken trenger ikke å se helt lik ut for hvert produkt.

Det må være relevant for det produktet som kjøpes.

Sjekk om rapporten stemmer overens med produktet du kjøper

Dette høres opplagt ut.

Det er et av de trinnene man lettest overser.

Tenk deg at en leverandør leverer en testrapport for en vanlig aluminiumskapsel.

Den kommersielle bestillingen har et farget belegg og påtrykt merkevareprofil.

Omfatter den opprinnelige rapporten automatisk den endelige utførelsen?

Kanskje.

Kanskje ikke.

Svaret avhenger av hva som ble vurdert og hvordan produktet er konstruert.

Det samme problemet kan oppstå med lokk.

En rapport om selve kapselhuset gir ikke automatisk opplysninger om om hvert enkelt lokk som kan settes på det, er godkjent for kontakt med mat.

Ved gjennomgang Materialsertifiseringer, tilpass dokumentasjonen til:

  • Produktreferanse
  • Materiale
  • Belegg eller overflatesystem
  • Utskrift, der det er relevant
  • Lokk eller annen komponent
  • Tilsiktet bruk
  • Relevant marked

Tittelen på en PDF-fil er langt mindre viktig enn innholdet.

Overensstemmelseserklæringer er ikke identiske for alle materialer

Kjøpere i EU ber ofte om en “samsvarserklæring” (Declaration of Compliance, DoC).

Dette krever litt nyansering.

EU-lovgivningen inneholder spesifikke krav til merking for visse harmoniserte materialkategorier. Plast i henhold til forordning (EU) nr. 10/2011 er et kjent eksempel.

Det betyr ikke at alle materialer som kommer i kontakt med matvarer har et identisk, harmonisert EU-DoC-format eller de samme lovkravene.

For en kapselkonstruksjon basert på aluminium må det fastsettes hvilken dokumentasjon som er nødvendig ut fra de faktiske materialene og gjeldende lovgivning.

En leverandør kan fremlegge erklæringer, testresultater eller annen dokumentasjon på samsvar, men innkjøpere bør unngå å betrakte uttrykket “DoC” som et universelt dokument med identisk betydning for alle materialer som kommer i kontakt med mat.

Spør hva erklæringen omfatter og hvilket rettslig grunnlag den henviser til.

Det amerikanske FCN-systemet har en viktig detalj som kjøpere ofte overser

FDAs system for melding om kontakt med matvarer inneholder et viktig element når man skal vurdere leverandørens dokumentasjon.

Et gyldig FCN gjelder vanligvis kun for den produsenten eller leverandøren som er angitt i meldingen, samt for det meldte stoffet og bruksvilkårene.

Med andre ord betyr det ikke nødvendigvis at alle selskaper kan påberope seg dekning under den samme meldingen, selv om det er fastsatt en FCN for et bestemt stoff.

Dette er en av grunnene til at den amerikanske gjennomgangen av materialer i kontakt med mat bør spore det faktiske lovgrunnlaget gjennom hele forsyningskjeden, i stedet for å basere seg på et skjermbilde av en FDA-nettside.

Kjøpere som arbeider med belegg, lim eller andre stoffer som kommer i kontakt med mat, bør be leverandørene om å oppgi hvilket regelverk som gjelder for det materialet de faktisk leverer.

Kvalitetssertifisering av leverandører og produktoverensstemmelse er to forskjellige ting

ISO 9001 er nyttig i forbindelse med leverandørkvalifisering.

Dette beviser ikke at en bestemt kaffekapsel oppfyller EUs eller USAs lovgivning om kontakt med næringsmidler.

ISO beskriver ISO 9001 som en standard for kvalitetsstyringssystemer.

Det betyr at den gir informasjon om hvordan en organisasjon styrer kvalitetsprosessene sine.

Det erstatter ikke:

  • Produktspesifikk informasjon om materialer
  • Myndighetsgodkjenning
  • Migrasjon eller annen relevant testing
  • Erklæringer om kontakt med mat
  • Markedsspesifikk juridisk gjennomgang

Dette skillet er viktig fordi leverandørenes nettsider ofte samler logoene til ISO, FDA, LFGB og testlaboratorier under én overskrift kalt “Sertifiseringer”.”

De svarer ikke alle på det samme spørsmålet.

En praktisk veiledning for innkjøpere av kaffekapsler

I stedet for å spørre:

“Send alle sertifikater.”

Send en målrettet forespørsel.

For eksempel:

“Vi vurderer denne kapselen til bruk i kaffepakker i Tyskland og USA. Vennligst send oss dokumentasjonen om kontakt med næringsmidler som gjelder selve kapselhuset, belegg/overflatebehandling, trykkutforming der det er aktuelt, samt det foreslåtte lokket. Vennligst oppgi produktreferansene og det lovmessige grunnlaget som hvert dokument omfatter.”

Denne forespørselen gir leverandøren umiddelbart nyttig bakgrunnsinformasjon.

I en praktisk gjennomgang kan man da stille følgende spørsmål:

Angir dokumentet hvilket produkt det dreier seg om?

Dekker den det relevante stoffet?

Er rapporten aktuell nok for prosjektet?

Er den egnet for den tiltenkte bruken?

Har det noe med målgruppen å gjøre?

Hvis tilpasningen endrer materialkonstruksjonen, gjelder dokumentet da fortsatt?

Dette er mye mer nyttig enn å telle sertifikatlogoer.

EU vs. USA: En sammenligning av offentlige innkjøp

Rammeverkene er så forskjellige at kjøpere ikke bør prøve å konvertere det ene til det andre.

For et EU-prosjekt starter gjennomgangen vanligvis med de generelle rammebestemmelsene i forordning (EF) nr. 1935/2004, GMP i henhold til forordning (EF) nr. 2023/2006, relevante spesifikke tiltak der dette er aktuelt, samt nasjonale krav der det er nødvendig.

For et prosjekt i USA fokuserer gjennomgangen på FDAs lov- og forskriftsrammeverk samt godkjenningsstatusen til stoffene for den tiltenkte bruken i kontakt med mat.

I begge tilfeller er det nyttig å følge den samme innkjøpsdisiplinen:

Angi hvilket produkt det dreier seg om.

Definer tiltenkt bruk.

Angi den fullstendige materialsammensetningen.

Tilpass dokumentasjonen til den konstruksjonen.

Bekreft målmarkedet.

Gjennomgå endringene når farge, belegg, trykk, lokk eller andre komponenter endres.

En leverandør blir ikke “i samsvar med globale standarder” bare fordi den har bestått én test.

Overholdelse er fortsatt knyttet til produkt, bruk og marked.

Hva endres når du tilpasser kapselen?

Tilpasning bør underkastes en egen samsvarsvurdering.

La oss anta at den opprinnelige prøven er en ubedrukt kapsel i standardfarge.

I sluttproduktet står det videre:

  • En tilpasset overflatefarge
  • Logo-trykk
  • Et annet lokk
  • Nytt trykt kunstverk

Den ferdige konstruksjonen er ikke lenger nødvendigvis identisk med den opprinnelige modellen.

Det betyr ikke at produktet ikke oppfyller kravene.

Det betyr at kjøperen bør spørre om dokumentasjonen på samsvar fortsatt gjenspeiler den endelige utførelsen.

Dette er en av grunnene til at godkjenning av grafisk materiale og farger ikke bør betraktes utelukkende som et visuelt trinn.

Der blekk, belegg, lim eller andre komponenter er relevante for vurderingen av kontakt med matvarer, kan det være nødvendig å vurdere endringer i forbindelse med gjennomgangen av dokumentasjonen.

Når det gjelder skreddersydde prosjekter, bør samsvarsvurderingen gjennomføres før masseproduksjonen starter – ikke etter at de trykte produktene er levert.

Gjennomgangen av kontakt med næringsmidler bør fortsette inn i endringskontrollen

Overholdelse av regelverket er ikke bare noe som gjelder nye produkter.

La oss si at en gjentatt ordre medfører et bytte av leverandør av lokk.

Eller et beleggsystem endres.

Eller så oppdateres et utskriftssystem.

Eller så endres produksjonen til en annen materialspesifikasjon.

Kjøperen bør ha en prosedyre for å avklare om eksisterende dokumentasjon vedrørende regelverksetterlevelse fortsatt er gyldig.

Dette er endringskontroll.

Det trenger ikke å være byråkratisk.

Et enkelt spørsmål til leverandøren kan være nok til å komme i gang:

“Har det skjedd noen endringer i materialkomposisjonen eller regelverket siden det godkjente produktet?”

Når det gjelder gjentatte kommersielle leveranser, kan dette spørsmålet være like viktig som å spørre om fargen fremdeles stemmer.

Hva vi anbefaler at kjøpere oppbevarer i prosjektmappen

I forbindelse med et kommersielt kapselprosjekt bør du oppbevare mer enn én PDF-fil med sertifikatet.

En nyttig prosjektfil kan inneholde:

  • Godkjent produktspesifikasjon
  • Produktreferanse
  • Informasjon om materiale eller konstruksjon
  • Relevante leverandørerklæringer
  • Gjeldende testrapporter
  • Det ble oppgitt henvisninger til regelverket
  • Dokumentasjon om lokket
  • Endring av illustrasjon eller tilpasning
  • Eksempel på godkjenningsprotokoll
  • Datoer og dokumentversjoner

Dette gir et utgangspunkt for fremtidige gjentatte bestillinger.

Når noe endres, kan kjøperen sammenligne det med en kjent, godkjent tilstand, i stedet for å måtte starte diskusjonen om samsvar på nytt ut fra hukommelsen.

Ofte stilte spørsmål

Finnes det ett sertifikat som bekrefter at en kaffekapsel oppfyller kravene både i EU og USA?

Nei. EU og USA har ulike regelverk. Overholdelsen bør vurderes ut fra det konkrete produktet, den tiltenkte bruken og målmarkedet.

Hva er forordning (EF) nr. 1935/2004?

Dette er EUs generelle rammeforordning for materialer og gjenstander som er beregnet på å komme i kontakt med matvarer. Artikkel 3 fastsetter blant annet generelle prinsipper for sikkerhet og inertitet for materialer som kommer i kontakt med matvarer.

Hva er forordning (EF) nr. 2023/2006?

Den fastsetter EUs krav til god produksjonspraksis for materialer og gjenstander som kommer i kontakt med mat.

Utsteder FDA et generelt sertifikat for kontakt med næringsmidler for kaffekapsler?

Nei. Overholdelse av amerikanske krav til kontakt med mat er basert på gjeldende lovgivningsmessig status eller godkjenning av stoffer for deres tiltenkte bruksforhold. Innkjøpere bør sette seg inn i det lovgivningsmessige grunnlaget i stedet for å stole på uttrykket “FDA-sertifisert”.”

Betyr en LFGB-rapport at produktet oppfyller kravene overalt i Europa?

Nei. LFGB er en del av Tysklands nasjonale lovverk. Lovgivning på EU-nivå og andre gjeldende krav må likevel tas i betraktning når det gjelder det konkrete produktet og markedet.

Beviser ISO 9001 at en kaffekapsel oppfyller kravene til kontakt med næringsmidler?

Nei. ISO 9001 gjelder et selskaps kvalitetsstyringssystem. Det er ikke en produktspesifikk godkjenning for kontakt med matvarer.

Bør tilpassede farger og trykk inngå i samsvarsvurderingen?

Dersom tilpasningen medfører endringer i materialets konstruksjon, belegg, trykkfarge eller andre komponenter, bør kjøperne avklare om eksisterende dokumentasjon på samsvar fortsatt gjelder.

Offisielle kilder og videre lesning

Når det gjelder dette temaet, er primære lovgivningskilder viktigere enn kommersielle sammendrag.

Alex Chen

Spesialist innen produksjon av kaffekapsler · Kervoo
Siden 2024

Alex Chen har spesialisert seg på tomme kaffekapsler av aluminium, produksjonsprosesser, kvalitetskontroll, OEM-tilpasning og global innkjøp. Han deler praktiske innsikter med kaffemerker, kaffebrennere, importører og bedrifter som fyller kapsler.

Anmeldt av Kervoo Teknisk team

Be om et tilbud

Fortell oss hva du trenger, så tar vi kontakt med deg innen 24 timer.

Kontakt oss

💬 WhatsApp
📧 E-post